Rapporter fra Sagaøya

09/02/2010

HELVITIS FOKKING FOKK!

Filed under: 6x6, Island, recession-art — Tags: , , , , , — Jo Straube @ 12:33

Det begynte som et veddemål, nå forteller han og sønnen Islands historie gjennom tegneseriemalerier.


Guðmundur Atlason
Arbeidsledig mediamann og tidligere eier av bygningsfirma (45), Kópavogur

Atli Guðmundson
Arbeidsledig etter fullført videregående (21), Kópavogur

– Dette skiltet fikk stor oppmerksomhet. Han ville ikke prate med media, og det eneste han svarte når han ble spurt, var ”everything is fucked up”, forteller Guðmundur Atlason der han viser meg et av de mest kjente bildene han og sønnen har malt. Det er en ubarbert ung mann med et skilt som sier ”HELVITIS FOKKING FOKK!”

– Skiltet sier det hele, skyter sønnen Atli inn.

Bildet er malt etter et kjent svarthvittfoto som ble tatt under en av demonstrasjonene og ligger på internett. De har malt skiltet med alle de faktiske feilene som på originalen. Detaljnivået er ekstremt.

– Jeg ringte ham og sa jeg og sønnen min hadde malt et bilde av ham, og at han kunne få en kopi av det. Det ville han gjerne. Så jeg brukte to timer på å overtale ham til å møte meg med media. Han ville ha bildet, men ikke snakke med media.

Dette bildet er ett av 16 tegneserieaktige malerier de har malt om Islands historie. Fra de norske vikingenes ankomst til øya, til IMFs. Alle skal ha en betydning.

– Dette er det nyeste bildet i historien. Han her representerer de 300 spartanerne. Vi er 300 000. Så vi må stå sammen mot alle de andre nasjonene i verden.

Guðmundur peker mot FN-bygningen på det bakom spartaneren, og forklarer valget av FN-bygningen med at ”nesten alle er mot oss, vi er jo ikke så populære nå”.

”This is what I do. Drink coffe, paint, smoke cigar”. Han har alltid hatt hektiske jobber, og hadde toppjobb i mediebransjen før han startet et bygningsfirma i Romania med sine to søstre. Da det gikk konkurs på grunn av terrorloven som ble tatt i bruk mot Island, begynte han å male. Innimellom gjør han noen småjobber som ikke tar så mye tid og han skriver på en tv-serie sammen med en venn. Den skal snart presenteres. Men først og fremst er han fulltidsarbeidsledig og maler på fulltid. Han ser for seg å bare male i framtiden. Jeg er ferdig med det andre, sier han.

– Da jeg startet på ordentlig i mars 2008 ble jeg så rolig, som jeg aldri har vært før i mitt liv. Når du får den følelsen i alder av 45 år, endrer perspektivet seg. Denne julen er første gang jeg har riktig gledet meg over jul. Hadde ikke lyst på nye klær eller ting.

Tidligere har han alltid kjøpt lykke for penger, forteller han. 3000 originale filmer og et eget hus for hjemmekino som han nesten aldri brukte. Dyr stereo.

– Men jeg drømte om det, og derfor skaffet det. Det var en søken etter en lykke som kommer ”når jeg har det eller det”. Problemet for islendingene er at hvis de vil ha noe, bare skaffer de det. Derfor ble det et problem at man fikk kastet lånene etter seg – da kunne man kjøpe alt. De med mest penger kjøpte leker i andre land, som selskaper og sånn.

Da Atli gikk ut av videregående for ett år siden, gikk han, med unntak av et par jobber i farens firma, rett ut i arbeidsledighet. Han har ingen hast med å finne jobb eller begynne å studere, men er for tiden fornøyd med å male sammen med faren.

– Det er ofte litt hardt å både jobbe sammen og bo sammen, men det går greit sier han.

– Ja, det går bedre. I starten var det ganske hardt! forteller pappa.

De var mye uenig om hvordan de skulle gjøre det, men kom til et system. De kaster ideer frem og tilbake, forkaster dem og jobber videre med noen. Det har vært en vei som ble til underveis, og lærdommen har kostet.

– Vi bruker dyre spesialpensler for å få til detaljene. De kan ødelegges på en dag eller en uke, om man ikke behandler dem riktig. Nå har vi funnet ut hvordan vi får dem til å vare lenge, forteller far.

– Når vi hadde vært på butikken og kjøpt pensler 5-6 ganger sa de ”ikke la dem være for lenge i vann, da blir de ødelagt”. Det sier de nå?! Vi lot dem jo alltid stå i vann, sier sønnen.

Kunstnertilværelsen har kostet. De gjør det ikke for penger.

– Printene er ganske dyre, og de er ganske deprimerende å se på. Hvem vil ha banneord på veggen? ”Helvetes fucking fuck”, liksom. Nei, da må man finne en helt egen stil, og folk vil måtte kjøpe bildene. Og det er vanskelig når man er uutdannet og ikke engang vil selge originalene. I’m a tourist, sier han og ønsker bare bildene kan hjelpe til med at folk ser mer positivt på islendingene.

– Vi ser ikke på oss selv som ofre, vi gir ikke noen skylden. Vi vil bare ha en fair deal.

– Det begynte som et veddemål. Jeg var på en utstilling med pop-art, og sa til en venn av seg ”jeg kan male sånn”. Han trodde ikke på meg, så jeg måtte vise ham.

Hittil har det blitt både utstilling og nettside.


Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: