Rapporter fra Sagaøya

18/03/2010

Turistnæringa går så bra, så i dag dro jeg på tur…

Filed under: Bare bilder, Island — Stikkord: , , — Jo Straube @ 21:59

Reklamer

06/03/2010

For en dag…

Filed under: Demonstrasjon, Island, Reykjavik — Stikkord: , , , , — Jo Straube @ 18:28

Måtte bare begynne med å legge ut disse. Håper ingen blir fornærmet, det er ikke meningen. Jeg syns de var morsomme, men jeg er kanskje overtrøtt. Gjesp! Det var gøy i dag!

25/02/2010

Leiligheter som ikke ble ferdig

Filed under: Bare bilder, Island, Reykjavik — Stikkord: , , — Jo Straube @ 19:47

Bare bilder

Filed under: Bare bilder, Island — Stikkord: , , — Jo Straube @ 19:16

I ren frustrasjon over ikke å få tid til å ta gode bilder, fordi jeg drukner meg selv i research og intervjuer, legger jeg ut bilder fra de siste dagene. Da kan jeg i hvert fall føle at jeg tar litt bilder, og at jeg gjør noe som synes.

13/02/2010

”Burn Jón Asgeir, burn!”

Filed under: Demonstrasjon, Island, recession-art, Reykjavik — Stikkord: , , , , , — Jo Straube @ 21:06

Jeg har syklet frem og tilbake mellom sentrum og lærerskolen. Fra diskusjon om utdanning og barnas fremtid, til gjengen som har jobbet med det nye lovforslaget som blir levert inn på mandag, tilbake til lærerskolen og latteryoga, og til slutt ned til Austurvöllur og ny demonstrasjon. Det er jo en ny lørdag. Jeg låser sykkelen et sted det står en gjeng og deler ut gratis mat -”Food,not bombs”.

Jeg får meg litt mat og snakker med en av dem. Det er den andre gratis lunsjen i dag (”nothing like a free lunch” – twice!).

Når jeg sier jeg er på vei til demonstrasjonen, får jeg kontant svar:
– Før var vi med dem og demonstrerte, men de er så høyrevendte. De vil bare ha tilbake pengene sine, ellers vil de ha det samme systemet som før.

Jeg tenker det er et interessant perspektiv, og at det er bra det er noen som holder på ideologiene selv når det stormer litt rundt ørene. Hun jeg snakket med bor i et okkupert hus. Seks måneder gikk det før eieren fikk med seg at det bodde noen der. På mandag skal de visstnok bli kastet ut.

Vel framme på Austurvöllur er Birgitta Jonsdottir fornøyd.
– Folk begynner å bli sinte igjen nå. Det er bra.

Det er altfor mye å skrive om, det skjer mye her på Island. Ting jeg ikke får vært med på direkte, men bare hører om gjennom nyhetene og gjennom folk, som for eksempel at lån i utenlandsk valuta ble funnet ulovlig på fredag, noe som er en stor seier for mange. Men det er også så mange ting jeg får med meg, som jeg ikke rekker å skrive om. Notatblokka og word-dokumenter inneholder mer og mer som jeg ikke klarer å få unna. Derfor blir dessverre bare små glimt på bloggen. Det er særlig de mest spennende tingene, de som krever litt ekstra kildearbeid, som blir liggende usett fordi det tar for mye tid å gjøre ferdig nå. Derfor gleder jeg meg litt til å komme hjem en uke, og unngå at jeg får mer stoff på en stund…

Islandsk barneoppdragelse anno 2010?

En museumsnatt og en sta jævel

Filed under: Island, recession-art, Reykjavik — Stikkord: , , , , — Jo Straube @ 18:01

I går kveld var det «Museumsnatt» i Reykjavik. Alle museene var åpne til midnatt, det gikk gratisbusser mellom dem (men vi kjørte bil), det var små konserter osv. En fin kveld. På Nordens hus – der skandinaver kan komme å lese skandinaviske aviser, låne bøker på skandinaviske språk og feire 17. mai – var det utstilling av luer (en dame som har strikket en lue for hver uke gjennom et år – alle var forskjellige. Jeg falt for en teletubbielignende babylue!), jazzkonsert og en utstilling om «Islands demonstrant» (beklager bildekvaliteten).

En sta jævel: Helgi Hóseasson som døde i fjor var kjent over hele Island for sine protester. Fra 1962 og til han døde! Han ble visstnok kalt “Islands demonstrant”, og sto på gatehjørnet utenfor huset sitt hver dag (det er ikke så langt fra der jeg bor, og det er visstnok Islands mest kjente gatehjørne). Han protesterte mot kirka, rettsapparatet og staten. Han er også kjent for å ha kastet skyr på presidenten, biskopen og parlamentsmedlemmer da Alltinget åpnet i 1972. Tror han er Islands svar på Ole Koppreitan, men jeg tror ikke han var like blid som det ”Ole Kopp” er.

12/02/2010

Slipsknute på 1-2-3

Filed under: Island, recession-art, Reykjavik — Stikkord: , , , — Jo Straube @ 18:14

Da var det helg. Tenkte kanskje noen skulle ut og gjøre seg fine. Derfor dette veggmaleriet fra 101 Reykjavik.

10/02/2010

Et Island på billigsalg

Filed under: Demonstrasjon, Island — Stikkord: , , , , — Jo Straube @ 18:23

Massevis av leiligheter selges nå på tvangsauksjon. Kinesere ser mulighetene, når skal nordmennene åpne øynene?

10.02.2010, kl 11:17: På stuebordet står den bærbare pc-en i hvilemodus. Ved siden av står et halvfullt glass med gammel cola. Rundt kjøkkenbenken står advokater fra tre banker, en politimann, en låsesmed og opprørte sivilister med presse på slep. Det er tvangsauksjon. Her er det mulighet for å gjøre et kupp. Eller ”røverkjøp” ville noen mene.

Utgangsbudet er 10 millioner islandske kronur. Altså 458 000 norske. Leiligheten er over 100 kvadratmeter, og høy standard. Alt er nytt. Gasskomfyren er sikkert en drøm å lage mat på, og det er egentlig bare å fylle opp vinglasset som allerede står på kjøkkenbenken igjen, og sette over grytene. Her er det noen som har tatt for mye lån. Men de er det ingen som vet hvor er. Det er bare auksjonsrunden som må bli overstått. Den på grunn av alle aktivistene som har hengt seg på i dag. Bare for å gjøre det vanskelig for de som skal gjøre jobben sin.

15 millioner islandske går herligheten for. Det var 688 000 norske kroner det. En studioleilighet i Oslo hadde man kanskje fått, men med fellesgjeld. I dette tilfellet er det den tidligere eieren (vel, nå banken) som beholder gjelden. For resten av livet. Det er ingen hjelp i å levere nøkkelen i banken og overgi seg – gjelden følger deg likevel.

Så om jeg bare hadde vært handlingskraftig kunne jeg kastet ut advokatene og resten av gjengen. Da skulle jeg bare solgt alle buddha-statuene og skiftet sengetøy, og vips: min egen luksusleilighet. Hvem bryr seg om litt dårlig samvittighet?

Ikke de bankansatte, ikke politikerne. Heller ikke de to kineserne som også var innom så noe i veien for å gjøre business i et bankerott land. Kjøp når kursen er lav.

– Vi bor her i Reykjavik. Det er mange billige leiligheter nå, og krona er svak. Så vi er heldige!

Men de valgte å dra videre til en annen tvangsauksjon i nærheten kl 10.30. Denne leiligheten skulle egentlig auksjoneres klokken 10.00, men aktivistene mente at ”som mulige kjøpere” hadde de krav på å se leiligheten.  Derfor kunne ikke de tre fra banken gjøre unna auksjonen raskt og uhøytidelig på trappa, som de pleier.

Siden ingen vet hvor de tidligere eierne har tatt veien og ingen har nøkkel, blir  auksjonen utsatt til klokken 11. Dermed slipper vi å vente i det sure duskregnet på låsesmeden, og får anledning til en kaffe istedenfor.

10:55 sto bølingen i trappa og ventet på at låsesmeden skulle få opp døra. 11:13 var den åpnet. Klokken 11.22 var det hele over.

På vei til en ny aksjon foran Arion-banken (gamle Kaupthing) er ”Dallis” aka Thorvaldur Ottar Gudlaugsson og Thorvaldur Thorvaldsson fra Heimavarnarlidid – ”Hjem-verner-patruljen” fornøyd etter dagens aksjon. De håper at aksjonene de har bidrar til at folk protesterer mot utkastelser fremover, istedenfor å overgi seg til banken eller rømme.

– Det var en suksess! Vi gjorde at de ble nølte med å holde auksjonen!

Bare så det er sagt: Dette var guffent! Og det er ikke så hyggelig å legge ut andres tragedie på nettet slik, men jeg syns det er viktig å fortelle om. Det viktigste så langt. Dette innlegget er skrevet uten noen voldsom kildekritikk, men artikkelen som kommer på trykk går grundigere til verks.

09/02/2010

HELVITIS FOKKING FOKK!

Filed under: 6x6, Island, recession-art — Stikkord: , , , , , — Jo Straube @ 12:33

Det begynte som et veddemål, nå forteller han og sønnen Islands historie gjennom tegneseriemalerier.


Guðmundur Atlason
Arbeidsledig mediamann og tidligere eier av bygningsfirma (45), Kópavogur

Atli Guðmundson
Arbeidsledig etter fullført videregående (21), Kópavogur

– Dette skiltet fikk stor oppmerksomhet. Han ville ikke prate med media, og det eneste han svarte når han ble spurt, var ”everything is fucked up”, forteller Guðmundur Atlason der han viser meg et av de mest kjente bildene han og sønnen har malt. Det er en ubarbert ung mann med et skilt som sier ”HELVITIS FOKKING FOKK!”

– Skiltet sier det hele, skyter sønnen Atli inn.

Bildet er malt etter et kjent svarthvittfoto som ble tatt under en av demonstrasjonene og ligger på internett. De har malt skiltet med alle de faktiske feilene som på originalen. Detaljnivået er ekstremt.

– Jeg ringte ham og sa jeg og sønnen min hadde malt et bilde av ham, og at han kunne få en kopi av det. Det ville han gjerne. Så jeg brukte to timer på å overtale ham til å møte meg med media. Han ville ha bildet, men ikke snakke med media.

Dette bildet er ett av 16 tegneserieaktige malerier de har malt om Islands historie. Fra de norske vikingenes ankomst til øya, til IMFs. Alle skal ha en betydning.

– Dette er det nyeste bildet i historien. Han her representerer de 300 spartanerne. Vi er 300 000. Så vi må stå sammen mot alle de andre nasjonene i verden.

Guðmundur peker mot FN-bygningen på det bakom spartaneren, og forklarer valget av FN-bygningen med at ”nesten alle er mot oss, vi er jo ikke så populære nå”.

”This is what I do. Drink coffe, paint, smoke cigar”. Han har alltid hatt hektiske jobber, og hadde toppjobb i mediebransjen før han startet et bygningsfirma i Romania med sine to søstre. Da det gikk konkurs på grunn av terrorloven som ble tatt i bruk mot Island, begynte han å male. Innimellom gjør han noen småjobber som ikke tar så mye tid og han skriver på en tv-serie sammen med en venn. Den skal snart presenteres. Men først og fremst er han fulltidsarbeidsledig og maler på fulltid. Han ser for seg å bare male i framtiden. Jeg er ferdig med det andre, sier han.

– Da jeg startet på ordentlig i mars 2008 ble jeg så rolig, som jeg aldri har vært før i mitt liv. Når du får den følelsen i alder av 45 år, endrer perspektivet seg. Denne julen er første gang jeg har riktig gledet meg over jul. Hadde ikke lyst på nye klær eller ting.

Tidligere har han alltid kjøpt lykke for penger, forteller han. 3000 originale filmer og et eget hus for hjemmekino som han nesten aldri brukte. Dyr stereo.

– Men jeg drømte om det, og derfor skaffet det. Det var en søken etter en lykke som kommer ”når jeg har det eller det”. Problemet for islendingene er at hvis de vil ha noe, bare skaffer de det. Derfor ble det et problem at man fikk kastet lånene etter seg – da kunne man kjøpe alt. De med mest penger kjøpte leker i andre land, som selskaper og sånn.

Da Atli gikk ut av videregående for ett år siden, gikk han, med unntak av et par jobber i farens firma, rett ut i arbeidsledighet. Han har ingen hast med å finne jobb eller begynne å studere, men er for tiden fornøyd med å male sammen med faren.

– Det er ofte litt hardt å både jobbe sammen og bo sammen, men det går greit sier han.

– Ja, det går bedre. I starten var det ganske hardt! forteller pappa.

De var mye uenig om hvordan de skulle gjøre det, men kom til et system. De kaster ideer frem og tilbake, forkaster dem og jobber videre med noen. Det har vært en vei som ble til underveis, og lærdommen har kostet.

– Vi bruker dyre spesialpensler for å få til detaljene. De kan ødelegges på en dag eller en uke, om man ikke behandler dem riktig. Nå har vi funnet ut hvordan vi får dem til å vare lenge, forteller far.

– Når vi hadde vært på butikken og kjøpt pensler 5-6 ganger sa de ”ikke la dem være for lenge i vann, da blir de ødelagt”. Det sier de nå?! Vi lot dem jo alltid stå i vann, sier sønnen.

Kunstnertilværelsen har kostet. De gjør det ikke for penger.

– Printene er ganske dyre, og de er ganske deprimerende å se på. Hvem vil ha banneord på veggen? ”Helvetes fucking fuck”, liksom. Nei, da må man finne en helt egen stil, og folk vil måtte kjøpe bildene. Og det er vanskelig når man er uutdannet og ikke engang vil selge originalene. I’m a tourist, sier han og ønsker bare bildene kan hjelpe til med at folk ser mer positivt på islendingene.

– Vi ser ikke på oss selv som ofre, vi gir ikke noen skylden. Vi vil bare ha en fair deal.

– Det begynte som et veddemål. Jeg var på en utstilling med pop-art, og sa til en venn av seg ”jeg kan male sånn”. Han trodde ikke på meg, så jeg måtte vise ham.

Hittil har det blitt både utstilling og nettside.


08/02/2010

Ny uke, nye muligheter

Filed under: Island, Reykjavik — Stikkord: , — Jo Straube @ 11:03

Ny uke. Mer politikk, tror jeg. Politikere, Allting. Forhåpentligvis en skikkelig datanerd og. I dag skulle jeg møte en spåkone, men noe kom i veien for henne. Jeg håper jeg slipper å bli like hardt rammet av mystiske dataproblemer denne uken som forrige. Det er derfor jeg ikke har klart å poste flere innlegg. Forferdelig mye tid går med på å ordne avtaler og praktiske ting.  Jeg har liksom ikke begynt å ta bilder, føler jeg. Med unntak av lunsj med Hörður Sveinsson, som er verdt å se på, blir dette nok en kontordag. Satser på bildemuligheter i kveld.

Older Posts »

Blogg på WordPress.com.