Den store arbeidsplassen

«drittkaldt?»

Limmo-råning

I guttekollektivet jeg bor har de limousin. I november kjørte de til Reykjavik i en Toyota Yaris, men fant ut at de ikke ville kjøre hjem i den samme bilen. Derfor solgte de den. Helikoptertur ble for dyrt, men ikke en Cadillac limousin til samme prisen som Yarisen. Dette er gutter som gjennomfører fylle-ideene sine…

In the Eastfjords

Moonshine city

Den reddende utlendingen

Uten Eva Jolys hjelp ville etterforskningen etter dem som «gamblet bort» islendingenes penger nok ikke kunne bli tatt alvorlig. Det er store forventninger til «den sorte rapporten» som stadig har blitt utsatt. Eva Joly står som en garantist for seriøsiteten, ettersom hun ikke står inne for hva som helst. Hun mener resultatene av rapporten kommer til å komme ganske fort i form av rettsaker når rapporten er ute.
Her foredrar hun for islandske jusstudenter på Universitetet i Reykjavik.  – Jeg håper de av dere som skal bli advokater ikke begynner å jobbe for å rådgive om å plassere folks penger i skatteparadiser. Skatteparadene håper jeg vi vil få has på innen få år, avsluttet hun med.

Dårlige investeringer

Fiske

Ólafsvík

Da flyet til Bolungarvik stadig ble utsatt, og til sist kansellert, endte vi med å kjøre til Olafsvik istedenfor – etter å ha sett både røyk fra vulkanen, gått barbeint i en vinterkald bekk og såvidt trasket på en isbre. Olafsvik er en av bygdene i «drømmekommunen» på Island, altså et av stedene hvor finanskrisen har hatt minst innvirkning. Vi ankom til et barnedisko. Derfra kastet Anniken oss inn i et tett program, og tilbake i Reykjavik er jeg igjen for utslitt til å skrive noe fornuftig. Anniken er der et par dager til.